En blogg om bedre beslutninger

Er du maksimerer eller satisfierer? Test deg selv!

Vanskelig å velge? Kanskje du er maksimerer. (Foto: pdxdiver/Flickr)

Har du forsøkt å finne en passende restaurant sammen med vennegjengen? Da har du opplevd at noen gjerne tar til takke med det første akseptable alternativet, men andre aldri helt blir fornøyd – og gjerne leter helt fram til alle bord er tatt.

Da kjenner du representanter for to ulike mennesketyper, som tar beslutninger på grunnleggende forskjellige måter. Maksimereren og satisfiereren.

Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Herbert A. Simon introduserte begrepet «satisficer» ved å kombinere ordene  «satisfying» (tilfredsstillelse) and «sufficing» (tilstrekkelig) allerede i 1956. Siden den tid har det blitt forsket mye på denne måten å gjøre beslutninger på, og det viser deg at de som slår seg til ro med godt nok gjerne er mer fornøyde med sine valg enn de som jakter på den maksimale løsningen. Vi blir rett og slett lykkeligere av å sette pris på det vi har i stedet for å bekymre oss for hva vi gikk glipp av.

Hvor vi befinner oss langs denne skalaen, følger oss i de fleste av livets beslutninger, alt fra hva vi skal spise til middag og hva vi skal se på TV, til valg av bil, utdanning, jobb og partner. Og hele veien er det maksimereren som bruker mest energi på å bestemme seg, hele tiden uten å bli helt fornøyd.

På den andre siden av skalaen finner vi de profesjonelle beslutningstakere, som ofte er satisfierere – rett og slett fordi de lettere klarer å bestemme seg. En maksimerer kan framstå som en person med beslutningsvegring, og da er det vanskeligere å gjøre en karriere som leder.

Men hvor på skalaen ligger du?

 

Referanser:

Simon, H.A. (1956). Rational choice and the structure of the environment. Psychological Review. 63(2). 129-138.

Forskning.no: Når det beste ikke er godt nok

Psychologistworld.com: Maximizers vs Satisficers: Who Makes Better Decisions?