En blogg om bedre beslutninger

Måned: april 2015

Hvem bestemmer hvilken sang som spilles på radio?

Jeg har lagt merke til at Wannabe med Spice Girls har blitt spilt på NRK P1 i det siste. Det bringer fram gode minner fra 90-tallet, så så er det ekstra gøy for meg, siden dette er sangen som formulerer bloggens hovedtema – selveste Spice Girls-spørsmålet.

Men siden låten ikke står på de offisielle spillelistene, burde den sannsynligvis ikke vært spilt. Det er nemlig ikke programlederne som skal bestemme hvilke sanger som spilles på radio. Nå de kommer på jobb, er det allerede laget en spilleliste som de skal avvikle. Jobben deres er å fylle tomrommet mellom sangene.

Måten spillelisten er satt sammen på kalles formatering, og er et virkemiddel for at vi både skal kjennes oss igjen når vi skrur på radioen, og for at vi skal lytte så lenge som mulig. For å unngå at vi skifter kanal eller skrur av, må radiokanalene sørge for at vi ikke opplever alt for mange overraskelser. Det tryggeste er å spille musikk som de vet at vi liker og som vi vet at vi har hørt før.

For å få til dette må de ha en kort A-liste med få sanger som går i tung rotasjon. Samtidig må de skape en illusjon av variasjon for å unngå at vi kjeder oss, og det gjør de ved å ha noen flere sanger som spilles sjeldnere.

I tillegg er det slik at menn gjerne hører på det som var listetopper da de var russ, mens kvinner gjerne vil føle seg oppdaterte ved å lytte til nyere musikk. Alt dette må musikksjefen ta hensyn til når en radiokanal programmeres. Men probleminnrammingen handler altså først og fremst om identifikasjon.

PS! Wannabe med Spice Girls er tidenes mest fengende låt, ifølge forskning fra Museum of Science and Industry i Manchester.

Continue Reading

Hvorfor bestemme seg for å stille til valg?

Hadia Tajik fra tiden som kulturminister, sammen med Jens Stoltenberg. Nå blir hun nestleder i Ap. (Foto: Ketil Frøland)

Hadia Tajik fra tiden som kulturminister, sammen med Jens Stoltenberg. Nå blir hun nestleder i Ap. (Foto: Ketil Frøland)

Hillary Clinton vil bli president, Hadia Tajik vil bli nestleder i Arbeiderpartiet, og i helga er det kampvoteringer på gang om hvem som skal bli landets fremste studentpolitikere. Men ingen spør dem hvorfor de egenlig stiller til valg.

Om noen nærmer seg problemstillingen, vil kandidaten noe forsikrig snakke om sitt ønske om å tjene organisasjonen eller folket, kanskje nevne noen hjertesaker, eller trekke fram noen relevante forhold ved sin fortid.

Men å grave videre i folks innerste motivasjon for å stille til valg blir rett og slett sett på som ufint. Det tilhører den private sfære. Det er noe journalister og kommentatorer holder seg for gode til.

Så for å kunne diskutere dette, må vi zoome ordentlig ut og støtte oss på gamle Platon. For snart 2500 år siden observerte han at dette handlet om anerkjennelse (thymos). Mennesker ønsker å kjenne at de betyr noe. Vi ønsker å oppleve at vi er viktige og at vi er en del av noe viktig.

Slike ting er det ikke så lett å snakke høyt om uten å rødme. Men som velgere bør vi kanskje være villige til å velge akkurat slike ledere, i stedet for noen som insisterer på å bare være en av folk flest. Vi trenger ledere som ønsker å oppnå makt til å gjøre en forskjell, og som ikke ber om unnskyldning for at det er akkurat det de ber om tillit til.

Med det perspektivet kan vi kanskje leve godt med at Spice Girls-spørsmålet handler om «se på meg»!

PS! Dagens tekst ble til på oppfordring fra en leser som ville at jeg skulle skrive om å stille til valg. Er det noe du vil at jeg skal skrive om? Bestem deg for å tipse meg nå!

Lesetips:

Brooks, David (2006). All Politics is Thymotic. Kommentar i New York Times, 19. mars 2006.

Continue Reading

Bør jeg låne eller spare når rentene er så lave?

Til bekymring for fattig og for rik (Foto: David Muir/Flickr)

Til bekymring for fattig og for rik (Foto: David Muir/Flickr)

Jeg bestemte meg for å kjøpe drømmebilen. Den var pent brukt og hadde gått lite. Riktig nok kostet den litt mer enn budsjettet, men det er jo så lave renter.

Jeg er ikke alene om å la meg lokke til å tenke slik. Nordmenn har økt gjelda den siste tida. Sjefsøkonom Jan L. Andreassen mener vi opplagt burde tenkt motsatt og heller spart mer når renta er så lav:

«Når man får tenkt seg litt om, er det egentlig er det ganske opplagt at lave renter gir økt, ikke redusert sparebehov bare man makter å se langt nok frem. Større behov for å spare i aksjer. En erkjennelse som kanskje først kommer etter at folk flest har økt sitt gjeldsfinansierte forbruk, og bevilget seg selv en runde på byen, som den første primale reaksjon på rentekutt.

Men sparingen vil nok øke etter en tid. Etter at bondeangeren har festnet seg, og folk forstår at de lave rentene, som jo avspeiler en verden med lav økonomisk vekst og minimal inflasjon, er en trussel mot deres langsiktige levestandard.»

Han strør litt ekstra salt i såret med å nevne at vi kan se langt etter reelle lønnsøkninger – og at pensjonene sannsynligvis også blir magrere med årene. Her gjelder det å se langt fram og være fornuftig.

Men selv om den økonomiske logikken kan være opplagt, er det kanskje ikke direkte intuitivt at det er mest smart å spare når bankinnskudd ikke gir avkastning, heller ikke at mer usikre tider gjør at vi bør ta større risiko og spare i aksjer.

Likevel han har selvsagt rett. Et lite ekstra-råd fra meg er å spare i indeksfond, slik at du får redusert både risikoen og gebyrene til meglerne. Dette skal jeg skrive mer om senere.

Etter å ha stilt meg selv Spice Girls-spørsmålet i denne situasjonen, er konklusjonen at jeg ønsker å finne litt balanse i livet: Jeg har tegna autogiro-avtale med faste innskudd i to forskjellige indeksfond. Og så vi jeg leve litt. Nå tar jeg meg en biltur!

 

Continue Reading

Bestem deg for å bli mer sjarmerende!

Samtale. (Foto: Dave Gilbert/Flickr)

Samtale. (Foto: Dave Gilbert/Flickr)

Vi kjenner alle frekke folk som kommer seg opp og fram, men vi foretrekker folk som er sjarmerende både på jobb og i fritiden. Forfatteren Jeff Hadden har formulert ti ting som karakteriserer en sjarmerende person. Her er min tolkning av noen tips vi alle kan strekke oss etter:

1. Vær villig til å vise litt sårbarhet.

Sjarmerende mennesker forsøker ikke å vinne en skrytekonkurranse med alle de møter. De prøver nesten aktivt å tape slike kamper, fordi de er selvsikre nok til å vise sine sårbare sider.

2. Vis at du er glad for å møte noen.

Ingen ting er mindre sjarmerende enn noen som scanner lokalet når du forsøker å snakke med dem. De som holder øyekontakt, smiler når jeg smiler, speiler mine følelser, nikker og responderer på det jeg har å si, er det veldig fint å møte.

3. Bygg bro i stedet for å skape konflikt.

Konfliktentreprenører og brobyggere er to mennesketyper vi finner både på vår egen arbeidsplass og i storpolitikken. Det er lett å velge motsatt standpunkt for å få i gang en diskusjon, men det er ikke alltid like sjarmerende med slike folk.

4. Ikke vær redd for å ta på noen.

Formidling av følelser som frykt, sinne, takknemlighet, sympati og kjærlighet kan forsterkes med mer enn femti prosent om de kombineres med berøring. Vil du gratulere noen, er et håndtrykk, en klapp på skulderen eller overarmen en fin måte å fysisk understreke at du er glad på deres vegne.

Men tafsing er bare trist, så det vil sjarmerende mennesker avstå fra.

5. Ikke vær redd for å dumme deg ut.

Tør du å prøve nye ting eller delta i en selskapslek vil folk le med deg og ikke av deg om du dummer deg ut. Folk som ikke er så selvhøytidelige blir mer og ikke mindre respektert.

6. Bli en mester i sosial Jiu Jitsu.

Noen er veldig flinke til å få oss til å snakke åpent om oss selv. De gjør det ved å stille åpne spørsmål. Jeg har møtt toppledere i store virksomheter som har denne evnen til å la meg føle meg som verdens viktigste person akkurat der og da. Det er imponerende. Og sjarmerende.

7. Bestå kelner-testen.

Hvordan behandler du kelneren når du spiser lunsj eller middag med noen? Sjarmerende mennesker behandler alle på samme måte – med respekt og vennlighet.

8. Lær deg navn.

Det er veldig sjarmerende når noen husker hva vi heter og små detaljer som vi snakket om forrige gang vi møttes, selv om det er veldig lenge siden. Det gjør at vi føler oss bedre, og vi liker den vi snakker med bedre.

9. Dropp name-dropping!

Sjarmerende mennesker kjenner mange kule folk, men snakker ikke om det på inn- og utpust. Det gjør dem mer sjarmerende.

10. La den andre snakke mest.

Slike folk gjør at du føler deg viktig. Fordi du er det.

Ha en sjarmerende helg!

Lesetips:

Haden, Jeff (2014). Transform: Dramatically Improve Your Career, Business, Relationships, and Life – One Simple Step At a Time. BlackBird Media.

Continue Reading

Lett å komme til orde, men du må rope for å bli hørt!

Faksimile: Dagbladet og Vårt Land 9. april 2015.

Faksimile: Dagbladet og Vårt Land 9. april 2015.

For å sette agendaen i det offentlige ordskiftet gjennom sosiale medier må du være villig til å spissformulere på en slik måte at andre velger å dele det du skriver. Det har jeg forsøkt å gjøre denne uka:

Tirsdag kveld meldte Aftenposten.no at Høyres mediepolitiske talsperson tok til orde for betalingsmur for NRK.no. Probleminnrammingen var at NRKs sterke posisjon truet mediemangfoldet. Dette til tross for at medieøkonomisk forskning viser at det ikke er NRK som er hovedproblemet for aviser som ønsker å ta seg betalt på nett. Problemet er heller at etableringsterskelen er så lav at dersom de lukker en nettavis, vil noen andre relativt enkelt kunne stikke av med både leserne og annonseinntektene.

Politikeren sa at forskningen ikke ga ham så mye, og at han heller valgte å legge vekt på at avisbransjen følte konkurransen fra NRK var problematisk.

Jeg ble både litt provosert og litt oppgitt, og måtte bestemme meg for om jeg skulle bruke morgendagens lunsj på jobben som arena for å sukke oppgitt, eller om jeg skulle kaste meg inn i debatten. Jeg bestemte meg for å skrive en kort twittermelding med to enkle setninger:

Meldingen ble retweetet av flere, og onsdag formiddag publiserte Aftenposten.no en nyhetssak om «sterke reaksjoner på regjeringspartienes NRK-forslag«, der min twitter-melding var hovedvinklingen.

I løpet av dagen forsøkte politikeren å reformulere problemet fra å handle om NRK som utfordring for avisene til behov for å finne nye finansieringskilder for NRK. Men da slo jubelen fra avisbransjen sprekker, og Aftenposten kunne melde at NRKs konkurrenter mente lisensen burde være eneste inntektskilde for NRK. Denne artikkelen nevnte også meldingen min.

Jeg sa da til avisen Vårt Land at dette minte mest om en blå prøveballong som sprakk. Det ble oppslag på sistesiden i papiravisen. I tillegg ble jeg intervjuet av Dagbladet, som også brukte mye plass på saken. Fortsatt kommer det henvendelser fra ulike medier.

Sammen med Eli Skogerbø har jeg forsket på hvordan lokalpolitikere bruker sosiale medier, og vi fant lite spor av dagsordensetting i sosiale medier selv i en valgkampinnspurt. Grunnen til dette handler både om hvordan politikerne og journalistene bruker disse kanalene.

Denne uka har jeg selv erfart at det ikke er helt umulig. Likevel tenker jeg at selv om dagens mediebilde har gjort det veldig lett å komme til orde, er det kanskje vanskeligere enn noen gang å bli hørt for de aller fleste. Med mindre du bestemmer deg for å formulere deg slik at budskapet blir delt videre. Da kan gnisten tenne en liten brann.

Continue Reading

Hvordan kan sjefen være helt sjef i sosiale medier?

Se hvordan Obama gjør det! Han er helt sjef i sosiale medier. Jeg har også fått en ny sjef som behersker dette godt. HiOA-rektor Curt Rice har over 13.000 følgere på Twitter og har lagt ut 23.000 meldinger. Det skader ikke gjennomslagskraften at han også blogger på Huffington Post.

Sjefen skal selge sine budskap både til kunder (for Obama er det velgerne og for Rice er det studentene), journalister og ansatte. Alt for mange velger å ansette noen som kan ta seg av dette, men det fungerer sjelden veldig bra. Noen få sjefer velger å være der selv. Det kan fungere veldig bra.

Men det viser seg at terskelen er høy for de fleste. Bare hver tiende toppleder er aktiv på Twitter, skriver Audun Farbrot i en kronikk. Han formulerer sju råd til sjefer som også vil være sjef i sosiale medier:

1) Vær deg selv nå du viser ansikt i sosiale medier. Vi liker autentiske ledere (ledere som er hel ved).

2) Skriv som du snakker. Ikke bruk lederpreik, konsulentfraser og andre managementfloskler.

3) Skriv selv. Ikke la kommunikasjonsrådgivere drive dine profiler i sosiale medier. Da fremstår du ofte som kjedeligere enn du egentlig er og risikerer å bli avslørt.

4) Finn din gylne balanse mellom å være profesjonell og personlig i sosiale medier. Ikke vær redd for å vise at også ledere er mennesker, i hvert fall av og til. Fortell gjerne om dine interesser utenfor jobben.

5) Forsøk å forklare bakgrunnen for beslutningene du tar som leder. Del dine refleksjoner om ledelse og de utfordringer som virksomheten står overfor.

6) Delta i samtalene. Svar på spørsmål og kommentarer som du får. Adm. direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene gir 100 prosent svar-garanti på sin Twitter-profil.

7) Bruk litt tid på å finne din egen, personlige stil. Del gjerne bilder fra lederhverdagen din, av flinke medarbeidere, av spennende ting som skjer og fra reiser med jobben. Ta sjansen på å by litt på deg selv.

Bloggeren Hans-Petter Nygard-Hansen anbefaler å skrive på samme måte som når du skriver en e-post: personlig og uformelt. Det fungerer like godt på Facebook og Twitter som i en bloggpost, og er en tilnærming det er enkelt og greit å bestemme seg for.

PS! Husk at selv om du ikke er sjef på jobben, så kan du likevel bli helt sjef i sosiale medier. Vis fram hele deg og del det du brenner for!

Continue Reading