En blogg om bedre beslutninger

Måned: februar 2015

Derfor unngår vi å lære av erfaring

Hva der vi i bakspeilet? (Foto: Tim J Keegan/Flickr)

Hva ser vi i bakspeilet? (Foto: Tim J Keegan/Flickr)

Det er lett å ta æren for en suksess og skylde på noen andre for en fiasko. Noen ganger skjer det fordi vi vil beskytte vårt eget ego. Andre ganger lar vi oss lure av etterpåklokskap.

Erfaring er noe vi ikke kan unngå, men det betyr ikke nødvendigvis at vi har lært så mye.

Det er fort gjort å bortforklare i stedet for å innrømme en tabbe. Noen ganger klarer vi ikke å huske helt tydelig hva det egentlig var vi forventet. Andre ganger finner vi noe eller noen å skylde på som vi ikke hadde muligheten til å påvirke. Eller kanskje tenker vi at våre intensjoner har blitt missforstått, eller vi kan si (og tenke) at det var ikke så viktig for oss å lykkes med dette likevel. Her er det gode muligheter for å lure seg selv også.

Jeg har vært involvert i mange nyetableringer og omstillingprosesser, og kan notere både plusser og minuser i margen. Og jeg må innrømme at jeg noen ganger blir overrasket når jeg blar i gamle papirer og ser hva vi opprinnelig tenkte i enkelte situasjoner. Vi husker gjerne best det som er mest behagelig.

En gang jobbet jeg sammen med en person som var skikkelig dårlig å fohandle. Resultatene ble alltid langt mindre fordelaktige for oss enn det vi hadde hatt som målsetning. Men vedkommende var veldig flink til å selge inn resultatene i organisasjonen. Hver gang ble det en vinnerhistorie. Og sannsynligvis ble læringsutbyttet minimalt.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

Og det blir nesten enda tristere om vi ikke evner å forstå hvorfor noe egentlig gikk bra.

Her er noen råd om hvordan sikre læring fra både opp- og nedturer:

  • Ikke ta æren for flaks. Om du lykkes, så tenk nøye gjennom om dine egne valg egentlig bidro til at det gikk så bra. Be gjerne noen andre om å hjelpe til med evalueringen.
  • Ikke bortforklar en fiasko. Dersom du legger for mye vekt å uflaks, går du glipp av å lære av feilene du har vært med på. Ta deg heller tid til å tenke gjennom hva som kunne vært gjort annerledes, og hva som da hadde vært et mulig resultat.
  • Forsøk å redusere etterpåklokskap. Dokumenter hva du forventer av viktige beslutninger, slik at du kan sammenligne med hvordan det faktisk går – og få muligheten til å lære av erfaringen.

Forrige: Gruppetenking. <-> Neste: Ikke måle resultater.

 

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Du vil ikke tro hvor galt det kan gå når flere skal være med å bestemme

Groupthink (Foto: khrawlings/Flickr)

Groupthink (Foto: khrawlings/Flickr)

Noen ganger blir det best om du bestemmer selv! I en gruppe kan deltakerne bli mer opptatt av hverandre enn av selve beslutningen.

Det heter at to hoder tenker bedre enn ett, men slik er det dessverre ikke alltid. Mange smarte hoder tenker godt sammen bare dersom gruppen blir ledet godt.

Det finnes alt for mange eksempler på at sunn fornuft må vike for ønske om harmoni og samstemmighet. Og sammen kan en gruppe gå rett i sin egen skråsikkerhetsfelle.

For å unngå beslutningsfellen som heter gruppetenking (groupthink) er det vitkig at gruppen som skal ta beslutningen (for eksempel en ledergruppe eller et styre) består av ulike typer mennesker, og at det aktivt oppfordres til å få fram ulike synspunkt på saken. Møtelederen bør være veldig forsiktig med å flagge sitt eget standpunkt tidlig.

Man bør også tenke gjennom på hvilket tidspunkt i beslutningsprosessen det gir mening å involvere gruppen.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

Som student opplevde jeg å få bedre resultat på gruppearbeid når jeg jobbet sammen med studenter som var veldig forskjellige fra meg selv. Det ble mer slitsomt, men sammen presterte vi vesentlig bedre. Nå oppfordrer jeg aktivt mine studenter til å velge friksjon framfor kos om de ønsker gode resultater.

Dessverre er det ikke alltid at en møteleder vireklig ønsker å bruke en gruppe aktivt for å komme fram til en bedre beslutning. Ved å spille på effektene av gruppetenking kan mer eller mindre middelmådige beslutninger oppnå forankring, for eksempel i et styre. Da blir gruppen et gissel for det vedtaket noen ønsker å få kjørt gjennom.

Disse effektene har det blitt forsket på i mange tiår. På videoen under kan du se noen klassiske forsøk som viser effekten av konformitet i grupper. Disse er også kjent som «Asch-paradigmet.

Forrige: Å skyte fra hofta. <-> NesteIkke lære av erfaring.

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Skyter du fra hofta?

Skudd fra hofta (Foto: Kay Vee/Flickr)

Skudd fra hofta (Foto: Kay Vee/Flickr)

Noen ganger er intuisjon godt nok. Men ofte er det ikke slik. En god beslutningsprosess med en tydelig definisjon av problemet og relevant informasjon samlet inn, kan ødelegges ved å skyte fra hofta når du endelig skal bestemme deg.

For å oppnå det du egentlig vil, er det enkle metoder du kan bruke for å få til en mer systematisk og analytisk tilnærming.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

Skal du velge blant noen få alternativer, kan du for eksempel lage en liste over fordeler og ulemper (Pro&Con) ved hvert alternativ – og velge det alternativet som har flest fordeler.

Et steg videre er å se om noen av fordelene og ulempene utligner hverandre. Da kan de strykes av lista, og du står igjen med et tydeligere bilde av konsekvensene når du skal bestemme deg.

Kompekse beslutninger kan kreve mer avanserte statistiske eller subjektive multiatributt-analyser for å kommer fram til det alternativet som best svarer på Spice Girls-spørmålet. Det skal jeg komme tilbake til senere i denne bloggen.

Men det er ingen grunn til å gjøre relativt enkle beslutninger vanskeligere enn nødvendig. Noen ganger er intuisjon en helt grei tilnærming. Og noen ganger kan en tommelfingerregel gjøre besutningen litt bedre, særlig om den bygger på yrkesspesifkk kunnskap som er relevant for beslutningen.

For eksempel er det vanlig i restaurantbransjen å gange råvareprisen med tre for å bestemme prisen på en rett. Med mindre man finner gode argumenter for en annen tilnærming, vil en slik bransjenorm fungere helt fint for de fleste.

Forrige: Tommelfingerfella. <-> NesteGruppetenking.

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Enkelt og ugreit

Tommelfingerregel (Foto: Fernando Revilla/Flickr)

Det kan skape problemer om vi holder for hardt på en tommelfingerregel (Foto: Fernando Revilla/Flickr)

Tommelfingerregler helper oss å forenkle og gjøre raske estimater. På samme måte som probleminnramming er de helt nødvendige for at vi skal klare å forenkle komplekse situasjoner til noe vi faktisk klarer å ta stilling til. Men de kan også føre til feilaktige beslutninger.

Problemene oppstår fordi vi legger for mye vekt på det vi tror vi allerede vet når vi skal ta stilling til noe om noe vi ikke har like mye kunnskap om. En tommelfingerregel kan gjøre oss forutinntatt og blinde for relevant informasjon.

Derfor er det viktig å stille seg tre viktige spørsmål før informasjonsinnsamlingen starter:

1. Hvor mye er det egentlig vi allerede vet.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

2. Er kunnskapen vår virkelig representativ?

3. Gjør vi gode estimater, eller bygger de på alt for enkle forestillinger, slik at vi kan gå i tommelfingerfella?

Det er en typisk feilkilde å legge mest vekt på det du akkurat har funnet ut. For eksempel noe du leste i dagens avis.

Samtidig må vi være forsiktige med å samle inn for mye informasjon, dersom vi ikke har en god plan for å systematisere det vi finner. Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær.

En tilnærming for å tenke systematisk om framtiden kva være i form av scenarier. En typisk tilnærming vil være å tenke at enten blir verden omtrent som før (eller som tommelfingerregelen sier oss), eller så blir det bedre eller værre. Informasjonen vi henter inn kan hjelpe oss til å forstå konsekvensene av ulike framtidsalternativer.

Det eneste vi vet helt sikkert, er at framtiden ikke blir helt nøyaktiv slik vi tror.

Forrige: Skråsikkerhetsfella. Neste: Å skyte fra hofta.

 

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Når fakta forstyrrer

Kunnskap. (Foto: Pedro Veneroso/Flickr)

Kunnskap. (Foto: Pedro Veneroso/Flickr)

Er du helt sikker i din sak, virker det totalt unødvendig å kaste bort tid på å samle inn fakta som grunnlag for en beslutning. Når du opplever #denfølelsen er det på tide å stoppe opp. Kanskje er du i ferd med å gå rett i skråsikkerhetsfella!

Dette fenomenet som på fagspråket kalles overconfidence er gjerne noe som oppstår når vi egentlig ikke har så mye kunnskap om det vi skal ta en beslutning om.

I rollene som redaktør og professor har jeg ofte hørt journalister og journaliststudenter si at det er mye enklere å skrive en nyhetssak om noe de ikke har greie på. Kunnskap kompliserer. Men mangel på innsikt fører ofte til unøyaktighet og direkte feilslutninger. Det opplever dessverre også de som blir intervjuet av skråsikre journalister.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

En viktig form for insikt er å vite hva man ikke vet så mye om. Om du er bevisst på dette, vil du ta deg tid til å samle inn informasjon om en sak, selv om du føler deg ganske så sikker. Et verktøy for å finne ut hva du trenger å vite mer om, er å definere hva beslutningen egentlig handler om, altså velge en beslutningsramme. (Les mer om dette her!). Da vil det bli mye klarere hvilke fakta du bør få på bordet før du foretar en beslutning.

Forrige: Bekreftelsesfella <-> NesteTommelfingerfella

 

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Bergenspolitiet gikk i den vanskeligste beslutningsfella

Politi. (Foto: Søren Storm Hansen/Flickr)

Politi. (Foto: Søren Storm Hansen/Flickr)

Allerede samme dag som Monika (8) var funnet død i november 2011 oppsto teorien om at hun kunne ha tatt sitt eget liv. Det skulle få alvorlige konsekvenser for saken, meldte VG under framleggelsen av granskingsrapporten for to uker siden.

Bergenspolitiet hadde gått i bekreftelsesfella.

«Vår klare oppfatning er at etterforskningen sin hovedteori om selvdrap virket begrensende på etterforskningen», konkluderte ekspertene, og pekte på mangelfull oppfølgning av vitner, sporsikring og alibisjekk. Etterforskerne konsentrerte seg om det de trodde hadde skjedd, og overså andre alternativer. Politiet ble også kritisert for ikke å ha laget en etterforskningsplan. Det er en type verktøy som skal sikre en bedre beslutningsprosess og hindre at man går i bekreftelsesfella.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

Dette er kanskje den vanskeligste beslutningsfella, fordi det er helt unaturlig for oss å lete etter bevis for noe annet enn det vi tror og føler er helt riktig.

Forskere forsøker å jobbe systematisk med dette. Det er et vitenskaplig ideal å falsifisere, noe som betyr å gjøre alt man kan for å avkrefte en teori eller påstand (hypotese) som man tror på. Idéer som består en slik prøve, øker sin troverdighet.

Om du har mindre omfattende problemer å ta stilling til, så kan det være et godt råd å spørre en kollega eller bekjent til råds – uten å stille ledende spørsmål. Er du leder, bør du være forsiktig å bare omgi deg meg ja-mennesker. En djevelens advokat gjør nytte for seg i slike sammenhenger.

PS! Begrept djevelens advokat kommer fra den katolske kirkes prosess for kåring av helgener. Da er det noen som har rollen (promotor fidei) å se særlig kritisk på argumentene for en utnevnelse.

Forrige: Definisjonsfella <-> I morgen: Skråsikkerhetsfella

 

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Hva er problemet?

Rammer. (Foto: Uppy Chatterjee/Flickr)

Rammer. (Foto: Uppy Chatterjee/Flickr)

For å kunne samle inn relevant informasjon, må vi finne ut hvilket spørsmål beslutningen skal svare på.

Siden det ikke er grenser for hvor stort og komplekst et problem kan gjøres, har vi i de fleste tilfeller behov for å forenkle. Det gjør vi gjennom å velge en probleminnramming som framhever visse aspekter ved problemet på bekosting av andre.

Hjemme hos oss er det nå over ti år siden sist vi kjøpte en familiebil. På det tidspunktet ventet vi vårt andre barn, og vi var opptatt av å ha en sikker bil med god plass til barnevogna. Helst skulle den kunne lempes inn uten å måtte demonteres. Dessuten måtte bilen være god på vinterføre, slik at den kunne klare den bratte oppkjørselen foran huset. Vi hadde hatt en Honda CR-V som oppfylte alle disse kravene. Vi reduserte derfor problemet til å handle om hvilken farge det skulle være på vår nye CR-V.

I dag er bilen moden for utskifting. Barna vil gjerne at vi kjøper en sjuseter slik at venner kan bli med på tur. Jeg vil gjerne ha mer kjørekomfort. Samtidig har vi nå en liten el-bil som fungerer supert til henting og levering i nærmiljøet. Trenger vi da egentlig en ny familiebil, eller kan vi leie når vi skal på tur? Hva er fornuftig for familiens økonomi? Og hva med miljøhensyn?

Som du skjønner, er er det andre og konkurrerende beslutningsinnramminger vi skal ta stilling til denne gangen. Noen av dem (f.eks. økonomi og miljø) kunne også vært relevante forrige gang, men ble mer eller mindre ignorert den gangen. Hadde jeg virkelig vært interessert i bil, ville det åpenbart blitt enda mer komplekst. Men én ting er sikkert: Definisjonen av problemet styrer hvilken informasjon som skal samles inn.

10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

Slik er det på alle livets områder. En helt yrkesgruppe jobber med å styre våre fortolkningsrammer. PR-arbeidere sorterer perspektiver og fakta for å få journalister og politikere til å forstå problemet slik deres oppdragsgivere har interesse av.

På jobben vil vi oppleve at ulike yrkesgrypper (produksjon, marked, økonomi) forstår et problem på ulike måter. I en forhandling handler det ofte om å overtale motparten om hvilken probleminnramming som er mest relevant.

Dette handler med andre ord både om makt og mestring. Vi trenger slike rammer for i det hele tatt å kunne ta stlling til ulike alternativ. Samtidig kan vi risikre å løse feil problem om vi velger den første forståelsen som dukker opp.

For å unngå definisjonsfella kan du selv forsøke å formulere problemet så nøytralt du klarer på flere forskjellige måter, eller spørre (så åpent som mulig) hvordan venner eller kolleger forstår det du skal ta stilling til. Og selvsagt: glem ikke å stille Spice Girls-spørsmålet! Det kan guide deg til den problemdefinisjonen som er mest relevant for deg.

Etter at du har valgt en tilnærming, kan det også være fornftig å stoppe opp senere i beslutningsprosessen og spørre deg selv om du har fått ny informasjon som gir grunn til å tenke nytt om hva som egentlig er problemet.

Forrige: Å stupe i det <-> NesteBekreftelsesfella

Kilder/lesetips:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13-16.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Slik unngår du beslutningsfellene

Veivalg. (Foto: Martin Fisch/Flickr)

Veivalg. (Foto: Martin Fisch/Flickr)

Å ta beslutninger handler om å velge mellom to eller flere alternativer. Vi gjør det hele tiden, men det er klart at noen beslutninger er større og viktigere enn andre. Både for oss selv og for våre omgivelser.

For å unngå å gjøre unødvendige feil, er det viktig å ha en god beslutningsprosess og å unngå beslutningsfellene som de aller fleste av oss har en tendens til å gå i.

En slik prosess har fire grunnleggende steg.

  1. Forstå hva beslutningen handler om: Vi må finne ut hva som skal besluttes og hvilke kriterier som skal legges til grunn. Her defineres hva som er viktig og hva som er mindre viktig, både for deg selv og for andre som er involvert. For å gjøre disse valgene vil du ha nytte av Spice Girls-spørsmålet.
  2. Samle relevant informasjon: Finn fakta! Noe kan vi vite, andre ting må estimeres. Det å vite hva man ikke vet, er virkelig sann kunnskap. Og så må du jobbe litt ekstra med å undersøke nærmere det du tror at du allerede vet.
  3. Konkludere: En god forståelse og god kunnskap er ikke nok for å konkludere klokt. En systematisk tilnærming må til.
  4. Lære: Hva var det du ønsket å oppnå, og hvordan gikk det faktisk? Det å observere forskjellen og forstå hvofor det ble slik, vil føre til bedre beslutninger i fortsettelsen.
10 beslutningsfeller
1. Å stupe i det
2. Definisjonsfella
3. Bekreftelsesfella
4. Skråsikkerhetsfella
5. Tommelfingerfella
6. Å skyte fra hofta
7. Gruppetenking
8. Ikke lære av erfaring
9. Ikke måle resultater
10. Ikke forbedre seg

Den første beslutningsfella er å hoppe over første steg i prosessen og gå rett til informasjonsinnsamling og konklusjon. Med andre ord: Glemme å stille Spice Girls-spørsmålet. Og du risikrer å finne riktig svar på feil spørmsmål.

Du kan bruke noen hjelpespørsmål for komme på sporet av gode beslutninger om beslutningen (metabeslutningen):

  • Hvordan bør en slik beslutning gjennomføres? Analytisk, intuitivt, som en gruppeprosess, etc.
  • Vil denne beslutningen påvirke andre beslutninger?
  • vi ta denne beslutningen, og må vi ta den akkurat nå?
  • Bør jeg gå tilbake til Spice Girls-spørsmålet underveis i prosessen etter hvert som jeg finner mer relevant informasjon?
  • Hvilken del av prosessen bør jeg bruke mest tid på for å ta denne beslutningen?
  • Hvordan ville noen andre som jeg kjenner (og ser opp til) tatt en slik beslutning?

-> Neste: Definisjonsfella

Note/kilder:

De ti beslutningsfellene jeg omtaler er inspirert av min BI-professor Linda Lai og en klassiker fra 1989 forfattet av de amerianske professorene Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker:

Lai, Linda (2012). De skjulte beslutningsfellene. Ukeavisen Ledelse, nr. 28, s. 13 -16.

Lai, Linda (1999). Dømmekraft. Oslo: Tano/Universitetsforlaget.

Russo, J. Eward og Paul J.H. Schoemaker (1989). Decision Traps: The Ten Barriers to Decision-Making and How to Overcome Them. New York: Doubleday.

Continue Reading

Kan du svare på Spice Girls-spørsmålet?

Faksimile: Khrono.no.

Faksimile: Khrono.no.

Jeg ble kalt en ”Spice Girls-professor” da nettavisen Khrono.no omtalte lanseringen av denne bloggen. Det er et tilnavn jeg bærer med glede. Spice Girls-spørsmålet er det mest sentrale strategiske spørsmålet bak enhver beslutning: Hva er det du virkelig, virkelig vil?

 «So tell me what you want, what you really, really want».

Om du ønsker å ta bedre beslutninger, må du ta deg tid til å tenke gjennom dette både på jobben og i privatlivet før du bestemmer deg.

Skal jeg driste meg til å formulere en lov, så må det være følgende:

”Dersom du kan svare på hva du virkelig vil, er det mye mer sannsynlig at du får det til.”

Både som lærer, rådgiver og foredragsholder om forretningsstrategier har jeg brukt dette spørsmålet aktivt i mange år. ”Bare fortell oss hva vi skal gjøre!”, har jeg ofte fått som tilbakemelding fra toppledere i mediebransjen etter mine foredrag om utfordringene med å drive nye og gamle medier samtidig. Da svarer jeg alltid: – Om du kan svare på Spice Girls-spørsmålet, så skal vi helt sikkert finne noen gode alternativer sammen.

En næringslivsleder som delte Khrono-saken på Facebook skrev følgende i sin kommentar: ” …takk til Arne som lærte meg å sortere med sin Spice Girls-modell…”. En stortingsrepresentant skrev ”…du inspirerte meg til å bruke Spice Girls i egne presentasjoner, og gjør det fortsatt”. Slike tilbakemeldinger er varmer virkelig.

Dette spørsmålet vil bli en gjennomgangsmelodi i denne bloggen. Men før vi går videre, må vi nesten sette over til Spice Girls:

Continue Reading

Hva gjør du når noen får bank på bussen?

– Jeg har følt meg som en feiging, sa et vitne fra Holmlia-overfallet til Dagsrevyen.

– Jeg har følt meg som en feiging, sa et vitne fra Holmlia-overfallet til Dagsrevyen.

Du sitter på bussen og blir vitne til at en mann får bank av en guttegjeng. Hva vil du bestemme deg for å gjøre? NRK Dagsrevyen fortalte i går historien om mannen som fikk varige hjerneskader og ble ufør for livet etter en slik hendelse på Holmlia i Oslo. Ingen grep inn.

I slike situasjoner er det større sannsynlighet for at du får hjelp om det er én som ser på enn om det er 30. Dette handler om pulverisering av ansvar.

Åtte av ti mener det er riktig å gripe inn hvis vi ser noen blir utsatt for vold eller sjikane, viser en landsomfattende meningsmåling utført av NRK, men bare hver fjerde ville grepet inn fysisk. I Oslo er det enda færre.

Fire av ti svarer at det kommer an på situasjonen. Og situasjonen er altså den at jo flere som er vitner til det som skjer, jo mindre er sannsynligheten for at noen griper inn.

Hva ville du bestemt deg for å gjøre?

PS! Denne tilskuereffekten ble for første gang beskrevet i 1968 etter en analyse av etter et mord i New York der 38 vitner som hørte desperate skrik unnlot å varsle politiet. Jan Thoresen har skrevet litt om dette i sin bok Nettjournalistikk.

Lesetips:

Darley, John M. og Bibb Latané (1968). Bystander intervention in emergencies: Diffusion of responsibilityJournal of Personality and Social Psychology 8. s. 377–383.

Continue Reading