En blogg om bedre beslutninger

Kategori: Selvutvikling

Passer du til å være gründer?

Richard Branson (Foto: INMA/Jarle Naustvik).

Richard Branson (Foto: INMA/Jarle Naustvik).

Drive din egen virksomhet – er det det du virkelig vil? Richard Branson har formulert ti spørsmål for å finne ut om du passer til å være gründer.

1. Vil du fortelle alle at du er en gründer?

Gründere har sjelden tid til å fortelle hele verden at de er gründere. De er for opptatt med å jobbe til å bekymre seg for hvordan de blir oppfattet.

2. Jobber du fulltid for deg selv, eller ønsker du å gjøre det?

Du kan ikke være gründer på deltid. Om du skal lykkes som gründer må du være villig til å jobbe langt mer enn vanlig arbeidstid og være villig til å ta risiko. Om trygg jobb og regulert arbeidstid er viktig for deg, passer du ikke til å være gründer.

3. Hva er motivasjonen din for å starte egen bedrift?

Du er ikke en gründer hvis du etablerer egen bedrift bare for pengenes skyld. Alle trenger penger til livsopphold, og du kan tjene godt om du holder koken og jobber hardt. Men penger kan ikke være hovedmotivasjonen.

4. Hva er målet for din bedrift?

Gründere har vanligvis ikke ambisjoner om å bygge store selskaper. Richard Branson ville lage musikk og Steve Jobs ville lage datamaskiner. Og så ble det ganske stort etter hvert.

5. Er det frykten for å mislykkes som hindrer deg fra å sette nye ideer ut i livet?

Gründere er ikke redd for å mislykkes, men lærer av det og går videre. Mange har gått konkurs i jakten på sine drømmer. Det gjorde både Henry Ford og Walt Disney.

6. Bryr du deg om hva folk tenker om deg?

Du må altså ha tykk hud og høy toleranse for ubehag om du skal lykkes som gründer. Dersom risiko eller kritikk er noe som plager deg, bør du finne på noe annet å drive med.

7. Liker du å være i rampelyset?

Hvis du ikke er forberedt på å være forgrunnsfigur for selskapet fra tid til annen, kan det være bedre å jobbe for noen andre. Men det er ingen grunn til bekymring. Richard Branson var en sjenert dyslektiker som ikke fullførte videregående, men han kom seg over redselen for å snakke i forsamlinger. Det kan du også.

8. Må dine ansatte gjøre akkurat slik du bestemmer?

Hvis du er sjef som må bestemme alt, passer du ikke som gründer. Evner til å delegere og samarbeide er viktige egenskaper.

9. Tror du på deg selv og dine ideer?

Disruptive tenkere får idéer som ikke alle forstår helt med det samme. Derfor må de være sterke i troen på seg selv og stole på sine instinkter. I 1983 var Virgin Records viktigste inntektskilde for Richard Branson, og folka han jobbet sammen med mente han var totalt sinnssyk som ville starte et flyselskap. Hadde han hørt på dem, ville Virgin Atlantic Airways aldri kommet på vingene.

Uansett hvilken industri man ønsker å prøve seg i, kreves det en god porsjon gründerånd, sult, begjær, mot og noen David-egenskaper for å plukke opp en sprettert og konkurrere med bransjens etablerte Goliater.

10. Er du litt gal?

Dersom du ikke er det, bør du kanskje droppe tanken på å prøve deg som gründer. Det er mange givende og langt tryggere måter å tjene til livets opphold, men få er halvparten så moro.

Continue Reading

Bestem deg for å bli mer sjarmerende!

Samtale. (Foto: Dave Gilbert/Flickr)

Samtale. (Foto: Dave Gilbert/Flickr)

Vi kjenner alle frekke folk som kommer seg opp og fram, men vi foretrekker folk som er sjarmerende både på jobb og i fritiden. Forfatteren Jeff Hadden har formulert ti ting som karakteriserer en sjarmerende person. Her er min tolkning av noen tips vi alle kan strekke oss etter:

1. Vær villig til å vise litt sårbarhet.

Sjarmerende mennesker forsøker ikke å vinne en skrytekonkurranse med alle de møter. De prøver nesten aktivt å tape slike kamper, fordi de er selvsikre nok til å vise sine sårbare sider.

2. Vis at du er glad for å møte noen.

Ingen ting er mindre sjarmerende enn noen som scanner lokalet når du forsøker å snakke med dem. De som holder øyekontakt, smiler når jeg smiler, speiler mine følelser, nikker og responderer på det jeg har å si, er det veldig fint å møte.

3. Bygg bro i stedet for å skape konflikt.

Konfliktentreprenører og brobyggere er to mennesketyper vi finner både på vår egen arbeidsplass og i storpolitikken. Det er lett å velge motsatt standpunkt for å få i gang en diskusjon, men det er ikke alltid like sjarmerende med slike folk.

4. Ikke vær redd for å ta på noen.

Formidling av følelser som frykt, sinne, takknemlighet, sympati og kjærlighet kan forsterkes med mer enn femti prosent om de kombineres med berøring. Vil du gratulere noen, er et håndtrykk, en klapp på skulderen eller overarmen en fin måte å fysisk understreke at du er glad på deres vegne.

Men tafsing er bare trist, så det vil sjarmerende mennesker avstå fra.

5. Ikke vær redd for å dumme deg ut.

Tør du å prøve nye ting eller delta i en selskapslek vil folk le med deg og ikke av deg om du dummer deg ut. Folk som ikke er så selvhøytidelige blir mer og ikke mindre respektert.

6. Bli en mester i sosial Jiu Jitsu.

Noen er veldig flinke til å få oss til å snakke åpent om oss selv. De gjør det ved å stille åpne spørsmål. Jeg har møtt toppledere i store virksomheter som har denne evnen til å la meg føle meg som verdens viktigste person akkurat der og da. Det er imponerende. Og sjarmerende.

7. Bestå kelner-testen.

Hvordan behandler du kelneren når du spiser lunsj eller middag med noen? Sjarmerende mennesker behandler alle på samme måte – med respekt og vennlighet.

8. Lær deg navn.

Det er veldig sjarmerende når noen husker hva vi heter og små detaljer som vi snakket om forrige gang vi møttes, selv om det er veldig lenge siden. Det gjør at vi føler oss bedre, og vi liker den vi snakker med bedre.

9. Dropp name-dropping!

Sjarmerende mennesker kjenner mange kule folk, men snakker ikke om det på inn- og utpust. Det gjør dem mer sjarmerende.

10. La den andre snakke mest.

Slike folk gjør at du føler deg viktig. Fordi du er det.

Ha en sjarmerende helg!

Lesetips:

Haden, Jeff (2014). Transform: Dramatically Improve Your Career, Business, Relationships, and Life – One Simple Step At a Time. BlackBird Media.

Continue Reading

– Du kan bestemme deg for å ha lyst på sex

Hanne Grasmo (Foto: Twitter)

Hanne Grasmo (Foto: Twitter)

– Det er ikke slik at begge må ha lyst for å sette i gang med å ha sex. Man kan tenke at jeg er jo glad i den andre, så nå begynner vi bare, og så ser vi hvordan det går, sier sosiolog og forfatter Hanne Grasmo til Ekko på NRK P2.

Mun mener lyst er kulturskapt og noe du kan bestemme deg for.

– Det er ikke sånn at du er født med så og så mye lyst og så må du leve med det. Du kan bestemme deg for om du vil øke eller minske den lysten i livet.

Grasmo sammenligner det med trening, for eksempel jogging. Hvis du aldri trener, så er du veldig dårlig til å trene. Du har lite lyst til å gå ut og jogge. Men vi vet at nesten alle mennesker i verden kan trene, og de kan trene seg opp. Fra å bare ligge på sofaen, så blir man nesten dårlig om man ikke får trent flere ganger i uka eller gått en tur hver dag.

– Sånn er det også med lysten. Den kan ligge i dvale, du kan leve et helt liv uten å vekke den opp. Men du har muligheten. Kroppen din kan.

Hun mener at det å skulle stille opp for den andre er helt greit:

– Skal jeg være god mot den jeg elsker, så trenger jeg jo ikke å være kåt. Men det har vi en forestilling om at det man må. Her kommer vi fort inn på plikter, og jeg synes «ekteskapelige plikter» ikke er noe negativt. Vi har lovet å være sammen med hverandre, og forelskelse, kjærlighet og lyst er jo noe av det man bare skal ha i parforholdet. Da bør man kanskje tenke litt på det som plikt også.

Hun mener at det ikke behøver å være slik at jeg selv må ha lyst på en seksuell opplevelse. Jeg kan bare ha lyst til at du skal ha det godt. Og at det er en god nok grunn. I denne sammenhengen handler altså Spice Girls-spørmålet mest om hva jeg har lyst å være for andre.

– Det er så veldig lett å få til dette med lyst bedre, og samtidig er det så mange som ikke får det til. Derfor det er ikke så mye som skal til for å fylle gapet mellom hvor vanskelig mange har det og hvor bra de kunne hatt det, sier Hanne Grasmo til NRK.

Continue Reading

Strukturert somling gjør deg effektiv

procrastinationJeg skriver disse linjene for å unnå gjøre andre ting som ligger og venter på meg. Dette er essensen i begrepet strukturert somling (structured procrastination). En super strategi som Stanford-professor John Perry har formulert. Den koverterer somlekopper til effetkive mennesker som blir respektert og beundret for alt de evner å få til.

Alle som sliter med utsettelsesadferd gjør noe, selv om de ikke gjør det det egenltig skal gjøre. I stedet for å skrive en rapport, kan man gjøre nyttige ting som å ta oppvasken, klesvasken og kanskje jobbe litt i hagen, eller spisse blyanter. Disse oppgavene vil selvsagt ikke bli gjort om de blir definert som det viktigste å gjøre akkurat nå.

Og her ligger hemmeligheten. Du kan få gjort ganske mange viktige ting, så lenge det kan skje i skyggen av enda viktige ting som burde gjøres. Ved å strukturere arbeidsoppgavene dine på denne måten, kan du rett og slett risikere å få et rykte på deg for å ha høy arbeidskapasitet.

Perry sier at somlekopper ofte gjør feilen å korte ned på lista over ugjorte oppgaver, slik at bare de aller viktigste gjenstår. Dette er en feilslått strategi som fort kan føre deg rett mot sofaen i stedet for å bli den effektive utgaven av deg selv.

Men så har vi selvsagt utfordringen med å velge riktige oppgaver på toppen av lista. Her må det velges med nensomhet. Trikset er å velge oppgaver som har klare tidsfrister (med som egentlig ikke er helt reelle) og framstår som fryktelig viktige (selv om de egentlig ikke er det). Jeg har for eksempel et bokkapittel som gnager på meg akkurat nå. Det skulle vært levert for tre måneder siden. Jeg vet jo egentlig at redaktørene av boken ikke har skrevet ferdige sine egne bidrag og heller ikke har fått på plass nødvendig finansiering av prosjektet. Men jeg er utvilsomet etter deadline og kan bruke det faktum til å presse meg selv til å få gjort en hel mengde andre oppgaver som kan oppleves som mindre preserende.

Du har helt sikkert oppdaget at det krever en viss grad av selvbedrag for å bli en ordentlig effektiv somlekopp. Du må være i stand til å identifisere og forplikte deg til oppgaver som er overvurderte både når det gjelder viktighet og hastverk, og samtidig være villig til å akseptere fristene som er satt – og føle at det virkelig haster. Men ifølge Perry er ikke dette så vanskelig, fordi de fleste somlekopper er relativt gode på selvbedrag. Og det er slett ingen dårlig idé å la en karakterbrist bidra til å fjerne følgene av en annen.

Lesetips:

Perry, John (2012). The Art of Procrastination. New York: Workman.

Se også: www.structuredprocrastination.com

Continue Reading

– Bestem deg for ikke å bli krenket

Hva skal vi bekymre oss for? (Foto: Joe Sampouw/Flickr)

Hva skal vi bekymre oss for? (Foto: Joe Sampouw/Flickr)

– Hvis jeg reagerer negativt på det noen sier til meg, så er jeg i virkeligheten offer for mine egne reaksjoner, jeg er ikke offer for det du sier til meg. Mine følelser er mitt ansvar, og hvis jeg lar meg fornærme så svikter jeg meg selv, sier psykolog Jan Atle Andersen til Ekko på NRK P2.

Han mener at hvis vi møter et menneske som har dårlig folkeskikk, så er det viktig at vi kan ta vare på oss selv.

– Det er enkelt men ikke lett. Jeg mener at alt for mange mennesker er alt for hårsåre og for lite robuste, slik at de lar seg krenke og provosere av det jeg vil kalle bagateller, sier Andersen, som mener at vi lever i krenkelsens tidsalder.

Om folk ligger våkne om natta og ikke orker å gå på jobben, så er de offer for sine egne reaksjoner, mener han.

– Vi må innse at våre egne følelser, er akkurat det. De er våre egne. Og mine følelser er mitt ansvar. Det er ikke du som irriterer meg, det er jeg som irriterer meg, sier Andersen.

Psykologen, som driver i konfliktløsningsbransjen, er det vi trygt kan kalle tydelig. Selv har jeg forsøkt å leve etter et motto om å prioritere veldig nøye hva jeg skal bekymre meg for, noe jeg selv synes jeg har blitt ganske flink til. I de fleste sammenhenger.

Andersen utfordrer meg til å strekke meg lenger. Jeg tror likevel han har et poeng når han sier om tilnærmingen han argumenterer for, at «det er enkelt, men ikke lett».

 

Lesetips: 

Andersen, Jan Atle (2004). Folkeskikk og uskikk på jobben: Konfliktbehandling på arbeidsplassen. Oslo: Kolofon.

 

 

Continue Reading