En blogg om bedre beslutninger

Kategori: Sosiale medier

Profesjonelle journalister og brysomme brukere

kommentarfelet

Faksimile: Dagbladet.no

Dagbladet har bestemt seg for å stenge kommentarfeltet. Forklaringen er manglende ressurser og sosiale medier som tar over. Jeg mener det heller handler om journalistenes manglende vilje til å forholde seg til brysomme brukere.

De nye mediene gjør det mulig for journalister å kommunisere med sine lesere på helt andre måter enn tidligere. Men skaper det jubel i redaksjonene?

Eksplosjonen i bruk av sosiale medier skaper nye forventninger blant mediebrukerne. De forventer å kunne stille spørsmål, og få svar. Til å få delta i direkte meningsbrytning med representantene fra de tradisjonelle mediehusene. Til å bli tatt med på råd når de virkelig har greie på noe, og at budskap oppdateres og forbedres når mer kunnskap kommer på bordet.

Men journalistene og kommentatorene er altfor ofte skeptiske. De har i utgangspunktet ikke noe brennende ønske å om involvere seg i direkte meningsutveksling med folk flest. Publisert er publisert. Dermed punktum.

På samme måte som avisene sliter med å få overført sine gamle forretningsmodeller til nye mediekanaler, vil de møte økende motbør i kopieringen av kommunikasjonsmodellene fra gamle medier. Analogien nettavis har fungert godt som overgangsmodell, men nå vil brukerne i stigende grad forvente at nettets muligheter også tas i bruk av journalistene. Ellers bruker de sin tid andre steder. Det er konsekvensen av overgangen fra en tilbudsstyrt publiseringsøkonomi til en etterspørselsstyrt. Nyheter og informasjon er ikke lenger noen knapp ressurs. Og gamle merkevarer er ikke nødvendigvis verdt så mye som mange tror.

Continue Reading

Lett å komme til orde, men du må rope for å bli hørt!

Faksimile: Dagbladet og Vårt Land 9. april 2015.

Faksimile: Dagbladet og Vårt Land 9. april 2015.

For å sette agendaen i det offentlige ordskiftet gjennom sosiale medier må du være villig til å spissformulere på en slik måte at andre velger å dele det du skriver. Det har jeg forsøkt å gjøre denne uka:

Tirsdag kveld meldte Aftenposten.no at Høyres mediepolitiske talsperson tok til orde for betalingsmur for NRK.no. Probleminnrammingen var at NRKs sterke posisjon truet mediemangfoldet. Dette til tross for at medieøkonomisk forskning viser at det ikke er NRK som er hovedproblemet for aviser som ønsker å ta seg betalt på nett. Problemet er heller at etableringsterskelen er så lav at dersom de lukker en nettavis, vil noen andre relativt enkelt kunne stikke av med både leserne og annonseinntektene.

Politikeren sa at forskningen ikke ga ham så mye, og at han heller valgte å legge vekt på at avisbransjen følte konkurransen fra NRK var problematisk.

Jeg ble både litt provosert og litt oppgitt, og måtte bestemme meg for om jeg skulle bruke morgendagens lunsj på jobben som arena for å sukke oppgitt, eller om jeg skulle kaste meg inn i debatten. Jeg bestemte meg for å skrive en kort twittermelding med to enkle setninger:

Meldingen ble retweetet av flere, og onsdag formiddag publiserte Aftenposten.no en nyhetssak om «sterke reaksjoner på regjeringspartienes NRK-forslag«, der min twitter-melding var hovedvinklingen.

I løpet av dagen forsøkte politikeren å reformulere problemet fra å handle om NRK som utfordring for avisene til behov for å finne nye finansieringskilder for NRK. Men da slo jubelen fra avisbransjen sprekker, og Aftenposten kunne melde at NRKs konkurrenter mente lisensen burde være eneste inntektskilde for NRK. Denne artikkelen nevnte også meldingen min.

Jeg sa da til avisen Vårt Land at dette minte mest om en blå prøveballong som sprakk. Det ble oppslag på sistesiden i papiravisen. I tillegg ble jeg intervjuet av Dagbladet, som også brukte mye plass på saken. Fortsatt kommer det henvendelser fra ulike medier.

Sammen med Eli Skogerbø har jeg forsket på hvordan lokalpolitikere bruker sosiale medier, og vi fant lite spor av dagsordensetting i sosiale medier selv i en valgkampinnspurt. Grunnen til dette handler både om hvordan politikerne og journalistene bruker disse kanalene.

Denne uka har jeg selv erfart at det ikke er helt umulig. Likevel tenker jeg at selv om dagens mediebilde har gjort det veldig lett å komme til orde, er det kanskje vanskeligere enn noen gang å bli hørt for de aller fleste. Med mindre du bestemmer deg for å formulere deg slik at budskapet blir delt videre. Da kan gnisten tenne en liten brann.

Continue Reading

Hvordan kan sjefen være helt sjef i sosiale medier?

Se hvordan Obama gjør det! Han er helt sjef i sosiale medier. Jeg har også fått en ny sjef som behersker dette godt. HiOA-rektor Curt Rice har over 13.000 følgere på Twitter og har lagt ut 23.000 meldinger. Det skader ikke gjennomslagskraften at han også blogger på Huffington Post.

Sjefen skal selge sine budskap både til kunder (for Obama er det velgerne og for Rice er det studentene), journalister og ansatte. Alt for mange velger å ansette noen som kan ta seg av dette, men det fungerer sjelden veldig bra. Noen få sjefer velger å være der selv. Det kan fungere veldig bra.

Men det viser seg at terskelen er høy for de fleste. Bare hver tiende toppleder er aktiv på Twitter, skriver Audun Farbrot i en kronikk. Han formulerer sju råd til sjefer som også vil være sjef i sosiale medier:

1) Vær deg selv nå du viser ansikt i sosiale medier. Vi liker autentiske ledere (ledere som er hel ved).

2) Skriv som du snakker. Ikke bruk lederpreik, konsulentfraser og andre managementfloskler.

3) Skriv selv. Ikke la kommunikasjonsrådgivere drive dine profiler i sosiale medier. Da fremstår du ofte som kjedeligere enn du egentlig er og risikerer å bli avslørt.

4) Finn din gylne balanse mellom å være profesjonell og personlig i sosiale medier. Ikke vær redd for å vise at også ledere er mennesker, i hvert fall av og til. Fortell gjerne om dine interesser utenfor jobben.

5) Forsøk å forklare bakgrunnen for beslutningene du tar som leder. Del dine refleksjoner om ledelse og de utfordringer som virksomheten står overfor.

6) Delta i samtalene. Svar på spørsmål og kommentarer som du får. Adm. direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene gir 100 prosent svar-garanti på sin Twitter-profil.

7) Bruk litt tid på å finne din egen, personlige stil. Del gjerne bilder fra lederhverdagen din, av flinke medarbeidere, av spennende ting som skjer og fra reiser med jobben. Ta sjansen på å by litt på deg selv.

Bloggeren Hans-Petter Nygard-Hansen anbefaler å skrive på samme måte som når du skriver en e-post: personlig og uformelt. Det fungerer like godt på Facebook og Twitter som i en bloggpost, og er en tilnærming det er enkelt og greit å bestemme seg for.

PS! Husk at selv om du ikke er sjef på jobben, så kan du likevel bli helt sjef i sosiale medier. Vis fram hele deg og del det du brenner for!

Continue Reading