En blogg om bedre beslutninger

Kategori: Beslutningsstrategier

Er du maksimerer eller satisfierer? Test deg selv!

Vanskelig å velge? Kanskje du er maksimerer. (Foto: pdxdiver/Flickr)

Har du forsøkt å finne en passende restaurant sammen med vennegjengen? Da har du opplevd at noen gjerne tar til takke med det første akseptable alternativet, men andre aldri helt blir fornøyd – og gjerne leter helt fram til alle bord er tatt.

Da kjenner du representanter for to ulike mennesketyper, som tar beslutninger på grunnleggende forskjellige måter. Maksimereren og satisfiereren.

Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Herbert A. Simon introduserte begrepet «satisficer» ved å kombinere ordene  «satisfying» (tilfredsstillelse) and «sufficing» (tilstrekkelig) allerede i 1956. Siden den tid har det blitt forsket mye på denne måten å gjøre beslutninger på, og det viser deg at de som slår seg til ro med godt nok gjerne er mer fornøyde med sine valg enn de som jakter på den maksimale løsningen. Vi blir rett og slett lykkeligere av å sette pris på det vi har i stedet for å bekymre oss for hva vi gikk glipp av.

Hvor vi befinner oss langs denne skalaen, følger oss i de fleste av livets beslutninger, alt fra hva vi skal spise til middag og hva vi skal se på TV, til valg av bil, utdanning, jobb og partner. Og hele veien er det maksimereren som bruker mest energi på å bestemme seg, hele tiden uten å bli helt fornøyd.

På den andre siden av skalaen finner vi de profesjonelle beslutningstakere, som ofte er satisfierere – rett og slett fordi de lettere klarer å bestemme seg. En maksimerer kan framstå som en person med beslutningsvegring, og da er det vanskeligere å gjøre en karriere som leder.

Men hvor på skalaen ligger du?

 

Referanser:

Simon, H.A. (1956). Rational choice and the structure of the environment. Psychological Review. 63(2). 129-138.

Forskning.no: Når det beste ikke er godt nok

Psychologistworld.com: Maximizers vs Satisficers: Who Makes Better Decisions?

Continue Reading

Godt nok-strategien

magasinet

Faksimile: Dagbladet Magasinet 28.01.2015.

«Tenk deg at du har fått æren av å bestille sted til neste års konferanse for din arbeidsplass. Og at du har den forrige konferansen fra Berlin ferskt i minnet. Det var altfor lang reisevei inn til byen og ikke minst altfor liten tid til det sosiale. Hva var egentlig vitsen med å reise helt til Berlin når dere ikke fikk tid til å nyte det? Denne gangen skal det bli mye bedre, denne konferansen skal bli perfekt».

Det er spaltist og organisasjonspsykolog Cathrine Moestue som presenterer dette scenariet i Dagbladets helgemagasin. Hun forteller at noen ledere bruker flere måneder på planlegging av slike internsamlinger.

– Når de så har bestemt seg for sted, kan de oppdage at konferanselokalet var litt mindre enn de ønsket seg, og dermed sette i gang en ny runde for å få akkurat samme type sted men med luftigere rom. Og finner de dette drømmestedet, så er det selvfølgelig fullbooket. Livet er jo litt sånn. Vi planlegger én ting, og så skjer det noe annet isteden, skriver Moestue.

Hun peker på at noen ganger er det fornufig å bruke mye tid til informasjonsinnsamling, nen når det gjelder valg av konferansehotell anbefaler hun «godt nok» strategien. Med en gang det viktigste er kartlagt (f.eks. sted, romstørrelse, avstander og referanser) vil mer undersøkelser bare komplisere, forvirre og irritere.

– «Godt nok» er et fantastisk sted å være, konkluderer Cathrine Moestue, og presenterer en ABC som kan hjelpe oss å bli mer fornøyd med slike beslutninger:

A. Gjør det lett for deg selv – velg bare tre gode konferansehotell og bestem hvilket av dem som passer flest i bedriften.

B. Pass på den indre perfeksjonisten som vil ta «riktige» valg, de finnes ikke. Velg heller det som er nyttig for dere akkurat nå.
 
C. Begrens fristelsen til å drukne deg selv i informasjon, sett en tidsfrist for valget, for eksempel ledermøtet neste onsdag.

D. Det er lett å sammenlikne med andre bedrifter, men prøv å unngå dette fordi våre valg og erfaringer er så subjektive at vi ikke har sjans til å lage likehetsvurderinger. 

E. Holder du fast ved tanker rundt det attraktive ved alternativene du valgte bort? Da holder du også fast på din frustrasjon. Slutt med det.

F. Litt unorsk, men når valget er tatt kan du feire. Spør deg selv: «Hva var bra med det valget jeg tok nå?» Det hjelper hjernen med å bli fornøyd.

Continue Reading